Vagler

• Av tre, ikke impregnert.
• Firkantet vagler med bredde tilpasset rasen, «taklekter» passer godt til de fleste rasene. Husk å runde av hjørnene med høvel eller sandpapir så det ikke er noen skarpe kanter.
• Husk å holde vaglene rene, skarp bort møkk ved behov. Vagler med sprekker bør byttes, siden utøy kan gjemme seg der.
• Noen har vagler både inne i hønsehuset og ute i hønsegården. Vagler ute kan av og til gjøre at noen standhaftige høner insisterer på å overnatte ute, men dette kan læres bort ved å bære dem inn på kvelden.
• Gjødselbrett under vaglene velger noen å ha, her samles mye møkk, og det kan holdes separat fra strø. Strøet i hønsehuset holder seg reinere, og man får ren møkk til komposten. Men viktig at møkka her fjernes ofte, slik at man unngår ammoniakk i lufta inne.

Vannautomater

• Anpass høyden på vannspeilet i automaten til de minste hønene i flokken. Noen automater er til å henge opp, andre har bein som kan justeres.
• Noen bruker åpne kar eller avdanka kasseroller som har litt tyngde som drikkekar. Viktig å holde disse rene, siden det er større sjanse for at det blir smuss og strø i dem.
• Ha varme i nærheten av vannautomaten om vinteren slik at vannet ikke fryser. Elstein varmepære er fint til dette, særlig siden den ikke avgir lys, bare varme (kan anskaffes hos Dagfinn Johansens Husdyrutstyr i Ramnes).
• Vannautomater som kan settes med på gulvet der kan man også bruke egne varmeplater til å holde vannet tint i de kalde månedene.

Luke

• Bygg denne slik med fôring inni som ikke leder vann fra regn eller fasaden som renner inn. Fôringen kan også gjøres med plastrør i rett diameter til din hønserase.

• Dersom det er et åpent landskap med mye vind kan man montere en gang med vinkel enten på utsiden eller på innsiden av luka som hindrer vinden å blåse rett inn og gi trekk i innemiljøet.

Ventilasjon

• Ventilasjonen er viktig. Fuktig luft skal ledes ut, og tørr frisk luft skal ledes inn. Derfor må det minst to luker til for at dette skal skje.
• Passiv ventilasjon setter krav til plassering av lukene, og det bør være større eller flere ventilasjonsluker enn ved aktiv ventilering.
• Aktiv ventilasjon med elektriske vifter øker luftgjennomstrømningen, og særlig i de periodene av året hvor hønsene tilbringer mest tid inne. Pass på at det er vifter som passer til et fuktig og støvete miljø.
• PAX-vifter er noe mer kostbare, men enkle å holdes rene.
• Noen medlemmer foreslo luftavfuktere for stall kunne bidra til godt innemiljø til høns når været og temperaturen ute veksler mellom frost og mildt og det lett blir kondens innen. Det finnes også luftavfuktere for bår som kan brukes ble også foreslått av våre medlemmer.

Fôr

Tilskuddsfôr – dette gir tilskudd av vitaminer, gir økt aktivitet og i mange tilfeller er det gratis eller rimelig fôr som kan erstatte deler av kraftfôropptaket.

• Grønnkål, brokkoli, kålrot (deles i to og henges på en spiker på veggen), rødbeter.
• Raspede gulerøtter
• Tørket eller fryste rognebær
• Maiskolber er fint å henge opp så høyt at de må hoppe opp for å plukke hvert maiskorn. Har du en bonde i nærheten som dyrker mais til fôr, spør om du kan plukke rester på åkeren etter tresking!
• Frøblandinger med ulike størrelser og farger på frøene gjør at hønsene bruker lang tid på finne dette i strøet.
• Tran kan gjerne brukes på frøblandinger før det tildeles hønsene – gir bla D-vitamin og viktige fettsyrer.
• Tørket brød kan tres inn på en tykk ståltråd (gammeldags hesjetråd) og henges opp.
• Overskuddstomater fra eget drivhus, gjerne de med litt skader og merker.
• Gresskar etter Halloween er snacks!
• Melormer, ferske eller frysetørket er et proteintilskudd hønsene setter stor pris på.

Strø

• Strø skal gi grunnlag for aktivitet, det skal vi mulighet for strøbad, strøet må absorbere fuktighet og kunne brukes i komposten når det tas ut av hønsehuset.

• Sand – ofte brukt i Danmark, har gode egenskaper for strøbad, men absorberer lite fuktighet. Må skiftes ofte, og rakes regelmessig ut møkk. Bidrar fint til komposten, særlig om du har mye leire i hagen ellers.

• Treflis – dette kommer ofte i ulike former, men vanlig sagflis er best. Egner seg godt til strøbad og absorberer fuktighet godt. I komposten ar treflis tyngre nedbrytbart.

• Oppkuttet halm (Easy strø) er halm. Kuttet opp i små biter på 0,5-2 cm som gjør det godt egnet til strøbad og absorberer fuktighet godt. Halm er lettere nedbrytbart enn treflis i komposten.

• Halm (hel) er et strø som hønsene liker å rote rundt i, men egner seg lite til strøbad, og absorberer fukt noe mindre enn partikler i mindre størrelse slik som treflis og oppkuttet halm. Fint tilskudd til komposten.

Stressfaktorer

• Sikre hønsene mot rovdyr, også rotter!!
• Gi hønsene har en mest mulig regelmessig dag, dagene er like lange (lys), gi dem aktiviteter (fôr) og ha strø som gir den utløp for å rote rundt og ta strøbad.
• Tilpass antallet til størrelsen på rommet. Husk på at det er en naturlig ubalanse i kjønnsfordeling i en hønseflokk, mange han er gir mer kaos.
• Når det skal introduseres nye individer til flokken, sett aldri inn kun ett dyr inn i flokken (med mindre det er eneste hanen som er ny). Sett inn nye dyr på kvelden straks før det blir mørkt eller etter at det er mørkt i rommet. Og gi grunnlag for mye aktivitet med fôr dagen etter.
• Trekk i hønsehuset gjør at dyra flytter seg tett inn på det området som er trekkfritt, dette kan bli så ille at de klumper seg og noen havner under andre!

* Kalkuner

- har mye tilfelles med høns, men trenger tilpasset innredning for størrelsen og fôr med høyere proteininnhold enn høns. Har du spørsmål, ta kontakt med en erfaren oppdretter!

• Fôret til svømmefugler bør man bruke tilpasset kraftfôr som basis fôr, men dette er også beitedyr i stor grad, så å tilfredsstille dette gjennom den delen av året med frost og snø kan være utfordrende. De færreste har tilgang på ensilage (det vi kalte silo-fôr før), men litt fint høy hver dag kan være et godt tilskudd! Det er viktig å aktivisere svømmefuglene også. De kan også i egne baljer få servert diverse grønt av rester fra kjøkkenet, og gjerne skrell fra grønnsaker også. Men pass på å fjerne dette etter dagen, slik at det ikke blir skjemt.

• Alle fugler styres av lyset, også ender og gjess. Lengre lysdager trigger oppverping, men starter du for tidlig i den kalde delen av året hender det at de legger eggene sine ute i luftegården, og da fryser dem, og de er da ubrukelig både til ruging og til mat.

• Strøet er spesielt viktig for svømmefugler. Her er det eget vannsøl og vandig avføring som steller til med problemer. Fuglemøkk + vann = ammoniakk i lufta. Dette gir lett plager for øynene deres, og da må man forsøke så godt som mulig å unngå problemet. Noen utformer huset med støpt gulv og har e n renne hvor vannet kan renne unna, med plastrister over (slik man kan ha i sauefjøs), og på den andre delen av gulvet har strø med god absorbsjonsevne. Treflis eller Easy strø funker begge fint til å ta opp mye fuktighet, men dersom dette dekker hele gulvarealet sammenhengende vil alt strøet raskt bli vått fra der området hvor de har drikkevannet sitt, derfor kan det være smart å opparbeide en terskel eller tilsvarende fra området hvor vannet er til der de ellers lever i huset sitt, dette gir et mindre område hvor man må bytte strø ofte og man får et bedre innemiljø.

• Temperaturen er ikke like viktig for ender og gjess, beina deres har et varmegjenvinningssystem, derfor kan de sitte på iskanten og bade i elvene på vinteren i vill tilstand. Men våre tamfugler setter krav til at vi skal holde drikkevannet tint, og da må vi sørge for at der det er vann må det være litt varme i nærheten. Elsteinpærer er en god kilde for dette.

• Stressfaktorer for fugler er ofte mange av de samme, spesielt dette med rovdyr. Fugler har et eksepsjonelt godt syn, og synet av rovdyr stresser dem veldig, så sørg for at de har steder der de kan søke trygghet og ikke bare ha et åpent terreng rundt seg. Flokkstrukturen er også annerledes for ender og gjess sammenlignet med høns. Her er det også forskjell mellom disse noen ender og de fleste gjess danner parforhold som er relativt monogame. Mens endene som er etterkommere etter stokkanda, de er noen skikkelige rundbrennere. Så pass på å ikke ha overtall av andriker, de kan ha en for stor paringslyst, som særlig går utover endene når de er færre igjen i dammen på våren mens andre ligger på redet og ruger, eventuelt del dem opp i mindre grupper.